Skiturer gjennom 2012 sesongen.


Så er da endelig skisesongen kommet i gang for mitt vedkommende. Den sene starten vil jeg helst skylde på sneforholdene, men det er nok ikke til å komme bort fra at 6 mnd. i seilbåt ikke har fremmet hverken kondis eller ork til å gjøre noe aktivt. Bedre sent enn aldri er det fortsatt noe som heter og starten gikk altså i går 20 januar i et alldeles nydelig vær. 4- 5 minusgrader, sol og på tross av lite snø har løyekjørerne greid å legge fine spor, ihvertfall på skogsbilveiene. Gårdsdagens tur ble ikke lang, kun 3-4 kilometer innover til Røssvannet her i Hurum, og deretter isen over Langvannet og Røskestadvannet tilbake til bilen. Som sagt ingen langtur, men formen tilsier heller ikke noe mer nå til å begynne med. Planen er at Tone Merethe og jeg skal gå en tur i dag, men ute ligger forløpig tåka tjukk så vi får se hva det blir til.

Søndag 22 januar. Det ble som jeg anntydet i går, ingen skitur. Tett snøvær og mye vind får ta skylden, men idag derimot var forholdene helt strålende med nykjørte løyper, sol og mye folk. Turen i dag ble noe lengre enn sist, og i dag var det med Tone Merethe først i løypa. Vi gikk inn fra Røskestadvannet og hadde tenkt å gå Langmyr hjem igjen, men der var det ikke kjørt spor så da ble det samme veien tilbake. Det er fortsatt litt lite sne inne i skogen så vi får håpe det drysser ned enda litt, og det er jo mye igjen av vinteren så mulighetene er absolutt tilstede. Det er ihvertfall ingen tvil om at løypekjørerne gjør en god jobb med den lille snøen vi har.

Tirsdag 31 januar og jeg kom hjem fra hytta i går eftermiddag. Tone Merethe, Olav Johan og jeg reiste opp sist torsdag og som sagt kom vi hjem igjen i går. Bente (x-en) kom på besøk fra fredag kveld til søndag. Dette var Olav Johan`s første tur til fjells og det gikk helt fint. Vi var for det meste på hytta, men forsøkte oss med en skitur med Olav Johan i pulk på lørdag, men løypene var for dårlige til at det nyttet å dra den over noen særlig distanse, så det ble bare meg som fikk en skitur på 4-5 kilometer. Dagen etter, søndag tok jeg atter en skitur på 6-7 kilometer. Løypene var fine med litt nysnø som gjorde at føret ble noe tregt for en utrenet, men det gjorde nå godt i allefall. Vel tilbake på hytta måket jeg ferdig taket mens Tone Merethe og Bente gjorde rent inne.

Det har vært ei kjempekoselig helg og jeg håper det skal bli mange turer med Olav Johan hit opp.

Vakkert.

 

Hyttekos.

Klar for tur.

Stikkvannsrennet er et årlig turskirenn somm arrangeres av Hurum Turistforening. Rennet samler folk i alle aldre fra de helt minste i pulk og til folk som har hatt veldig " lyst" hår i mange år allerede, altså min kategori og eldre. Turistforeningen kjører løyper inn til turisthytta fra forskjellige utgangspunkt her i Hurum slik at lengden på løypene inn til hytta varierer fra ca. 5 til ca. 10 km. i et nydelig skogsterreng. En del av løypene går på skogsbilveier noe som i år gjør at vi på tross av snømangelen allikevel har noen flotte løyper, så all takk til løypemannskapet. Odd Erling, Noah, Bente og jeg gikk rennet i går 4 februar og startet fra Røskestadvannet. Det var første gangen Noah (6 år) skulle gå denne løypa som er ca. 9 km, hver vei. Han har tidligere år gått fra Storsand som har en løypetrase som er noe flatere og " bare " 5 km. Temperaturen var -12/14 grader, været var nydelig og ingen vind. Løypene var nykjørte og føret kunne ikke bedre vært, skiene satt der de skulle sitte og gled der de skulle gli. Vel inne på hytta ble vi registrert og fikk merke i forhold til hvor mange ganger vi hadde deltatt. Så var det vafler, pølser, buljong og cola før turen gikk tilbake til Røskestadvannet. Turen tilbake gikk vi over Appelsinhaugen i stedet for via Rødvannet og vi brukte ca. 1,5 time ned til Røskestadvannet. Dette var som nevnt Noah`s første tur til hytta fra dette utgangspunktet og det synes jeg var veldig bra og ikke en eneste klage hørte jeg. Det ble desverre ikk tatt noen bilder siden fotografen hadde glemt å lade batteriet i kameraet.

Hurum turistforening er en lokal frittstående turistforening ikke underlagt DNT. De arrangerer som nevnt Stikkvannsrennet hver vinter, og i tillegg til dette arrangerer de også Stikkvannsmarsjen og Stikkvannstrimmen hver sommer.

Søndag 5 februar og ny skitur til Stikkvannet. I dag var det bare Odd Erling og jeg som tok turen sammen med strihåret dachs Sorry som er veldig glad for å få være med på tur. Været er i motsetning til i går mye mildere, kun minus 6-8 grader, overskyet og sørlig vind. Skikkelig ufyselig var det her nede i Filtvet, men betydelig bedre så snart vi kom opp i skogen. Løypene er fortsatt bra etter nysnøen som har kommet i natt. Vel fremme på hytta viste det seg at vi var langt fra de eneste som var ute på tur, hytta var smekkfull av folk med lang kø til vaffel pølse disken. Løypa vi har gått er den samme som i går, altså om Rødvannet på turen opp og over Appelsinhaugen på hjemturen, alt i alt en flott tur. Hva fotografen anngår er det bare det å si at dette er ikke min sterke side. I går hadde jeg glemt å lade opp batteriet, og i dag glemte jeg rett å slett å ta bilder, men pytt- pytt, det blir sikkert bedre på neste tur.

Torsdag 9 februar pakket Arve Solli, Kjell Hajem, Ingar Yttervik og jeg sekkene og la i vei til fjells. Med oss hadde vi også hundene Sorry og Snopsy. Værmeldingene for helgen var gode og vi var klare for flotte skiturer. Det ble ganske seint på torsdag (eller tidlig fredag) før vi kom til sengs siden vi gjerne ville få hytta skikkelig varm, men vi var allikevel relativt tidlig oppe igjen på fredag og etter frokost gikk turen til Ellingseter turistsenter. Der ble det den sedvanlige vaffelen med rømme som ble svelget ned med en styrkende Vørterøl. Vel tilbake på hytta var det tid for restitusjon før vi gjøv løs på middagen som besto av svineribbe med akevitt/øl/rødvin. Kvelden var fortsatt ung når freden senket seg over hytta.

Arve i god driv.

 

 

Lørdagen opprant med fint vær og noen alldeles nydelige løyper og dette var dagen for langtur. Niste ble laget og turen gikk opp til Røde-korshytta og over til Øyvann. Derfra var det bare å legge i vei ned til Øvre Bukfyll vann og tilbake til hytta, en tur på ca. 2,5 mil. Alle holdt stilen og hundene hadde også fått løpt av seg den verste rastløsheten slik at de var ganske rolige på kvelden. Dagens middag besto av rådyrgryte som så ut til at den falt i smak.

Søndagen kom og Arve, Kjell og Snopsy skulle reise hjem. Etter en lang og god frokost var de reiseklare og Ingar, jeg og Sorry var klar for ny skitur til Ellingseter. Føret var om mulig enda bedre og løypene var så og si uten andre folk . Ingar stekte svinefile` til middag. Denne lå og surret en stund i rømme med salt, pepper og litt kanel og ble veldig god. Meningen var å være til tirsdag, men mandag morgen våknet vi til vind og snøvær og bestemte oss for å klargjøre hytta og sette kursen hjem. En flott tur var det med gode seilkompiser.

Ennå ei helg har passert og vi skriver 20 feb. Tone Merethe, lille Olav Johan og jeg har vært på hytta siden fredag. Med oss hadde vi også dachsen Sorry som syntes det var kjempekoselig med et lite babymenneske. Sorry og jeg hadde på lørdag først en tur på egenhånd bort til Bukfyllvann og tilbake før vi tok oss en tur sammen med Tone Merethe som hadde Olav Johan etter seg i pulken. Blir ikke så lange turene for pulken er ganske tung og trekke på. Søndagen kom med nydelig vær, men mye vind, men jeg tok allikevel en tur opp forbi Røde-Kors hytta og Øytjern før turen gikk tilbake til hytta. Løypene oppe på fjellet var nykjørte, men føyket igjen med en gang så det var bedre å gå nede i " lavlandet ". Sorry er i bra form og løp mer eller mindre i 2,5 time. Jeg var ikke den eneste med hund som oppsøkte løypene, og jeg synes det er ganske respektløst at det er såpass mange som lar hundene sine løpe løs. Det var uten unntak folk med stående fuglehunder som på ingen måte kan sies å ha vært under kontroll siden de løp fritt 100-200 meter foran sine eiere. Jeg har forståelse for at de gjerne vil at hundene skal være løs, men burde da ikke oppholde seg i løypene hvor det både er andre hunder og små barn. Det verste tillfellet jeg observerte var tre veltrente, store korthårede vorstere som kom i fullt driv 200 m foran følget sitt. Hvordan ville en liten unge reagere på at slike hunder kommer byksende på "egenhånd" i løypene ?

SKJERP DERE LØSHUNDFOLK, DET ER SLIKE SOM DERE SOM LEGGER GRUNNLAGET FOR HUNDEMOTSTANDEN.

Tone Merethe koste seg på hytta med strikking og værkabalen, men jeg tror ikke hun fikk den til å gå opp, ihvertfall var været på morgenen i dag heller dårlig. Forrige gang vi var på hytta med Olav Johan sov han veldig dårlig på nettene, men dette har bedret seg slik at nå sover han så godt som hele natten, bare med noen korte våkenperioder før han sovner igjen. Vi har hatt ei veldig koselig helg, og dette ble også den siste for meg nå i vinter siden jeg reiser til Las Palmas den 29 de., for å fortsette seilturen.

Middagsstund på kjøkkenet.

Mens andre spiser i stua.